Kritikk: Stormen av Shakespeare i Bladet Vesterålen 06.12.2014

Nordland Teater og Stormen

Storm er vi vant til på desse kantar, men framsyning av Stormen av Shakespeare i Vesterålen er nytt av året. Rart er det å tenke på at skodespelet vart skriven for 403 år sidan, men framleis er friskt og har evna til å halde på interessa til publikum i nær på 2 heile timar.

Som ein ekstra bonus hadde Bernhard Ramstad introduksjon til stykket før Stormen braka laus. Der fortalte han litt om bakgrunnen for stykket, om teatra i London på 1500- og 1600-talet som med unntak av Blackfriar Theatre viste skodespel i teatersalar utan tak, om blankverstradisjonen, korleis kveldens versjon av teksten hadde vorte forkorta med ca 1/4 og om omsettinga til Ragnar Olsen. Dette vart det sett stor pris på av dei som hadde møtt fram.

Spanande var det å kome inn i teatersalen nokre minuttar før byrjinga og sjå korleis scenebildet var:

ein kvit bommullsduk som bakteppe, nokre stolar og ein diger kasse med sand ( 2.5 tonn).

Stormen handlar om makt på mange plan. Makt over land og rike, makt over andre, og ikkje minst makt til å iverksette illusjonar for å få kontroll over andre. Alt innafor ei ramme som baserer seg på det eventyrlege. Hovudpersonen Prospero endar opp på ei aude øy i Middelhavet saman med dottera, Miranda. Prospero som elska kunnskap, vart detronisert som hertug av Milano av broren. På øya gjer Prospero seg til herre over heksesonen, Caliban og luftånda Ariel. Begge desse vert undertrykte, men på kvar sin måte.

Etter 12 år siglar den svikefulle broren saman med kongen av Napoli og sonen til denne, Ferdinand, forbi øya og Prospero nyttar alle sine trolldomskunstar for å føre følgjet i land på øya. Formålet er straff og tilgjeving, det siste først etter at syndarane har vorte grundig pinte. I denne samanhengen får det halde med å seie at det går bra med alle. I tillegg vert det eit par av Miranda og Ferdinand som det høver seg i ein komedie. Til slutt aksepterer Prospero at han først og fremst er eit menneske avhengig av godviljen til andre.

Nordland Teater har gjort ein god dramaturgisk jobb med stykket. For det første skal Ragnar Olsen ha stor ære for omsettinga til nordnorsk. Spåket kling lett og ledig og det verkar som det frodige nordnorske målet berre har venta på ein tekst av Shakespeare. Men nokre stader vert poesien borte som rimeleg er. Scenografien er strippa ned til eit minimum, men dei elementa som er der, fungerer optimalt. Bruken av ein diger overbygd sandkasse er genial. Sandkassen vert ein arena (arena betyr sandkasse!) for å stille ut all galskap og illusjonar det forliste konge- og fyrstefølgjet opplever. Dei er på ein måte på utstilling medan Prospero overvakar det heile saman med publikum. Den tenande luftånda, Ariel, er framstilt som butlar og ter seg som Carson i Downton Abbey. Artig er det at dette grepet verkar som det skal. Ariel er lojal, distansert og effektiv produsent av Prospero sine pålegg. Caliban deserterer, forståeleg nok, og søker nye vener når det forliste mannskapet dukkar opp. Saman tek desse godt vare på den burleske tradisjonen hos Shakespeare der dei surrar rundt og trur dei skal verte både konge og hertug.

Skodespelarane fylte rollene sine, noko som ikkje alltid er like lett i eit skodespel som balanserer mellom tragedie og komedie. Ramstad var Prospero, Kristiansen løyste oppgåva som butlar og produsent med ein ironisk blink i auget, Bugge Kambestad var høgspent tenåring og Sørensen fekk fram dei gode sidene ved kongen av Napoli. Spesielt vil eg trekke fram dansarane, Kjærsund og Vorren, som meir enn nok gjorde opp for alle dei andre åndene som ikkje var til stades i denne oppsettinga. Musikken var heile tida der og trigga assosiasjonar og fantasi.

Det er mange som ikkje har vorte nemd her, men i denne forestillinga er det slik at alle saman har gjort kvarandre gode!

Eg gler meg til neste møte med Nordland Teater.

Sortland 3. desember 2014

Venke Vik

nordlandteater.no

Sortland kulturfabrikk - prøvedrift og fantastisk!

Tenk!  No har vi fått kulturhus på Sortland. Inntil vidare er det prøvedrift der alle rom og salar vert testa. Vi har fått storsal, kinosal, bibliotek, museum, kulturskole, galleri, bluebox (blackbox), staseleg foaje med kafe m.m, og mange støtterom i den samanheng. Det er heilt utruleg å kunne ta dette bygget i bruk, både personleg og som leiar av Sortland kunstforening.

Så kva er det med dette bygget som er så storarta? For det første trur eg det er unikt fordi det er eit motsvar på dei behova sortlandsfolk har, det vere seg sosialt-, kommunalt- kunst-, film-, friviljug arbeid, osv, osv. Kulturfabirkken er ei vidareføring, og vonaleg også ei nyskaping av det samansette utvida kulturtilbodet vi har i Sortland. Alle utrykk og kulturtilbod får ein "møteplass", det vere seg skiforeninga, sjakklubben, friviljugsentalen, musikken, eldresenteret, eller kunstforeninga.

Politikarane i Sortland kommune skal ha stor ros for at dei har våga å ta sjansen på eit prosjekt som var (er?)  kontroversielt, i ein lokal debatt der behova til dei eldre ofte vart stilt opp mot meir marginale behov. Då seier eg berre som 70+ at Kulturfabrikken kjem til å halde meg og mange andre, friske og raske i mange år framover.  Slik kjens det i alle fall per i dag! Det vert jo alle fall noko som er viktig for totaliteten i kommunebudsjettet i Sortland kommune.

Så kva handlar PRØVEDRIFT om? Jau, det betyr at alle funksjonane i eit høgteknologisk bygg skal prøvas ut. Og ikkje nok med det.  Personalet og ikkje minst brukarar av forskjellige slag skal finne ut korleis lys, knappar, brytarar med meir verkar.  Til det trengs det tid fordi erfaringar med  bygget/installasjonane må prøvas ut, før justeringar/endringar kan skje.

Sortland kunstforening hadde i dag ein gjennomgang av bruken av galleriet. Vi opplevde at vi fekk hjelpa vi trengte av dei som har Kulturfabrikken som arbeidsplass og dei som var der for å slutteføre sine arbeidsoppdrag! Så då vi var fedige med økta, var vi i stand til å regulere lyssettinga i rommet vi er brukarar av, bruke lagerrommet og ikkje minst, vere trygge på at personalet på Kulturfabrikken er til svars.

Venke Vik

Trekkhunden Sala

Vinteren i Vesterålen har vore uvanleg.  Med unntak av nokre få dagar tidlegare i vinter har det ikkje vore skiføre før siste veka.  I går kom Sala og eg oss av garde på ski.  Sala fekk på seg trekksele og eg snøra meg inn i  med trekkband rundt livet.  Det tok si tid før Sala og eg skjøna korleis vi skulle få til dette.  Ikkje for langt band, ikkje for fort og ikkje for mykje hopp og sprett. Eg gjekk over ende fleire gongar, dunka hovudet i bakken og beit meg i tunga. Men ikkje verre enn det var mogleg å gå vidare.  Til slutt vart det riktig artig då Sala skjøna at i unnabakkane måtte ho ha toppgir for å ligge framfor matmor.  Skal seie ho fekk fart på seg.  Elles - Vesterålen i strålande solskin - kan det vere betre?

Sala Palmer med S

Sala Palmer kom brått inn i livet vårt.  Det hadde seg slik at dotter Kaja fekk kongepuddelen Sala i byrjinga av februar i 2013.  Kongepuddel er ein av dei den mest allergivenlege hunderasane, men likevel utvikla Kaja allergisk astma.  Dermed kom Kaja og kvalpen Sala - 7 månader - i slutten av juni, midt i storbesøket eg har skrive om.  Det gjekk som det måtte gå.  Kaja reiste og  Sala Palmer vart igjen hos mor og far.  Sala hadde lært mange ting før ho kom til oss. Ikkje minst at ho var glad i folk. Første tida gjekk med til å venne ho til dei små barnebarna, Karoline og Erik.  Det var ikkje lett for ein sosial liten hund å skjøne at ho ikkje kunne styre på som ho ville, men litt etter litt stagga ho seg når dei var i nærleiken.

Barn og barnebarn drog heim til sitt i slutten av juli og då kunne vi for alvor gå inn for å oppdra vesle Sala.  Utstyr av ymse slag var kjøpt.   Lufteturane var i byrjinga ein kamp for å halde ho unna folk vi møtte.  Begeistringa hennes over framande, var utan grenser og ho ville sjølvsagt gje utrykk for det ved å hoppe opp etter alle vi møtte. Det høyrer med til saka at Sala er sterk, så det tok si kvinne å halde ho unna folk og dyr.  Ein gong vi var i sauebeitet, smatt ho ut av halsbandet,  men eg greidde å få tak i halsskinnet hennes og fekk lagt meg over henne, i saueskit og alt.

Heldigvis var sumaren frå og med 21 juli strålande på alle måtar. Sala og mor fekk mange fjellturar og i dag går vi fleire mil kvar veke.  "Ut på tur aldri sur" og "det finns ikke dårlig vær, bare dårlige klær" har vorte testa ut i full mon denne vinteren.  Når regnet piskar ned er det på med regnutstyr både for matmor og hund. 

Kvardaglivet med hund triveleg. Sala er full av humør og det er kvar dag noko å le av. Pels må klippas og vaskas og alt dette skal læras både av hund og matmor.  Eg grua meg til klippinga, men det kjens som ein stor siger når hunden legg seg ned i avslappa stilling og let matmor drive på med sitt.

Ein ekstra fordel er at matmor har mista opptil fleire kilo. Ikkje berre på grunn av daglege turar med Sala, men også fordi eg er medlem av Stamina Hot og trimmar to til tre gongar i veka med spinning og styrketrening.  Det er kjempetriveleg!  Treff damer og menn på min alder. Mange av dei har eg ikkje truffe før og det å verte kjent med nye folk på Sortland er ein ekstra bonus.

Alt i alt - mykje å vere takksam for!

Bloggstopp - Del 1

Så vart det brått stopp på blogginga.  Eg har nokre forklaringar på det, men saka er vel at eg ikkje har vore flink nok til å organisere tida mi. For å bøte på dette, skal eg fortelje litt om tida frå siste blogginnlegg til no. Det har jo vore meir enn eit halvt år, så forklaringa vert delt opp i del 1, del 2, del 3 og del 4,  trur eg...

Sumargjester frå Wolfson College i Cambridge

Sumaren var på alle måtar full av hendingar.  I juni vitja: Anna frå Cambridge, Saliha frå Istanbul og Silvia frå Mexico City meg i heile 12 dagar. Saliha og Silvia kom 16. juni og Anna 18. juni.  Alle reiste  28. juni.  Awad frå Karthoum fekk ikkje turistvisum noko eg har skrive om tidlegare.    

                                                                                                                                                      

Anna frå Cambridge

Silvia frå Mexico City

Saliha frå Istanbul

Men vi hadde likevel trivelege og intense dagar med turar i Vesterålen og Lofoten. Første turen var sjølvsagt til Sortland. Butikkar vart inspisert og Saliha kjøpte ullundertøy frå Janus og vindjakke for sure haust-og vinterdagar i Tyrkia på Sport1.  Solveggen på Kringla fekk invasjon av damene og Havsauget vart beundra.  Tirsdag køyrde vi Hadseløya rundt, og på yttersida fekk vi sjå ørn som segla i luftdraget der fjellet stupar meir eller mindre rett ned.  Siri Randers Pehrson var med som ekstra guide.

Tur med Vesterålen frå Sortland til Svolvær

Anna kom tirsdag kveld and brought presents to all of us from Awad: tea from the hibiscus flower and super fruit from the Bao-bao tree.  og onsdag reiste Saliha, Silvia og Anna med hurtigruta - Vesterålen, må vite - frå Sortland til Svolvær.
Harald drog til Tromsø til kontroll på universitetssjukehuset. Sjølv køyrde eg frå Sortland til feriehuset vi har i Kabelvåg og fekk stelt til middag til damene kom.  Damene var fulle av lovord då eg henta dei på kaia i Svolvær. Fotograf var Anna og hurtigruteturen vart  grundig dokumentert. (Det er dessutan Anna som har teke storparten av bildane frå opphaldet som er lagt ut på denne bloggen.)  På kvelden var det enkel middag og elles tok damene oppdatering av kva som hadde hendt sidan sist vi møttes -  for lenge, lenge sidan.

Huset i Kabelvåg er framleis internettfri sone, så damene måtte på internettkafé for å halde seg oppdatert med jobbane sine. Silvia og Saliha er begge professorar og Anna er biolog med råte på frukt og grønsaker som spesialitet. Ho dreg verda rundt og inspiserer last for å avgjerde kor i kjeda råten har oppstått.  På produsksjonsstaden, under transport til hamn, på mellomlagring, under frakt på båt eller der det eventuelt vert lagra når partiet kjem til leveringsstaden.  Anna tek dei mest spektakulære bilde av råte på frukt og grønsaker.  Silvia er professor i antropologi/sosiologi og Saliha er professor i omsetting av litteratur - til og frå tyrkisk. Ho er dessutan grunnleggaren og primus motor i The Cunda International Workshop for Tranlators of Turkish Literature som vert halde kvart år i Cunda.  Eg var så heldig at eg fekk delta på arbeidseminaret i september 2012.  Meir om dette seinare.  Til høgre ser du bilde av "Vaktharen von Strobel".  Han passar på huset i Kabelvåg når vi ikkje er der.  For å vere på den sikre sida er han utstyrt med rifle og ei 1/2-flaske Jägermeister.

Lofoten har nok å tilby av ting å sjå og gjere.  Det vanskeleger er faktisk å velge. Men når veret for det meste viser godsida, er det ikkje vanskeleg å vere vert.  Nedanfor ser du bildar frå Svolvær og Kabelvåg.  Det må nemnas at bildet av Lofotkatedralen er teken frå hagen vår.

Svolvær 

Lofotkatedralen, Kabelvåg

Fesk på hjell, Svinøya

Kva skal vi sjå og kva skal vi gjere?

Vi valde å konsentrere turane våre til Vestvågøy og Austvågøy. Ein dag vart sett av til å besøke vakre Vestvågøy. Første stopp var Skulpturlandskap Nordland: "Dusjkabinettet" eller "Uten tittel" av den amerikanske kunstnaren, Dan Graham. Skulpturen står i Lyngvær på
Austvågøy.

Eg vert aldri lei av å ta denne rundtruren.  Innersida vestover,  med Stamsund, Steine, Sennesvik.  Deretter over skaret til Hol og Leknes. Ut til Ballstad. Eg måtte sjølvsagt vise fram rorbua eg budde i i 3 år som vekependlar.  Deretter Gravdal, Voie, Hauknesstranda, Leitebakken Tangstad og Unstad. Så ut til Borge og Eggum.

På veg attende til Borge gjekk turen til Vikingmuseet. Vi kom dit like før stengetid, men fekk med oss den nye museumsutstillinga og kaffe i den nye matsalen.  Anna tok bilde av "kniplingsbroderi" av fiskebein. Er det ikkje vakkert?  Og vakkert og frodig er det også i Vestvågøy...

                                                   Vi kom omsider heim utpå kvelden.

Henningsvær
Dagen etterpå bar det av garde til Henningsvær. Det nærma seg midtsommar - det ser vi tydeleg av bildet til venstre. I Henningsvær besøkte vi det nyåpna galleriet KAVI  FAC  ORY. Galleriet er i den gamle kaviarfabrikken i Henningsvær.  No må det seias at bygget er restaurert, modernisert og har ein stil som går rett inn i moderne estetikk.  Galleriet er bygd for å huse samtidskunst. Vi har ikkje mange bygg av dette slaget i Nordnorge. Hamsunsenteret på Oppeid er kanskje eit anna byggverk som har det same utrykket, enkelt og sterkt!

Turen i Henningsvær vart avslutta med middag på Fiskekrogen.

Espolin Johnson Galleriet                                     og                                       Akvariet i Kabelvåg

Espolin Johnson galleriet er mitt 

favorittgalleri.  Vert aldri lei av å
studere bilda hans. Til høgre ser du eit blinkskudd av Anna frå Akvariet.

A Midsummer Night´s Dream

På jakt etter midnattssola.  Eg nemner berre at kameraet til Anna viser engelsk tid. Det var utruleg spennande lys denne kvelden. Sola viste seg innimellom tåkebankar.  Det var reint ut sagt magisk...

Seinare på natta vart kransekaka montert (noko skakk) for 24. juni skulle
vi feire fødselsdagen til søster Toril og venninne Annelise i Kabelvåg. Og dagen gjekk med til å pynte blautkake og lage middag.  Og gjestene kom...

Fødselsdagsborna søster Toril og Annelise til venstre

Bilde til høgre: Siri, Berit, Toril, Venke, Silvia, Annelise og Anna.
Fotograf: Harald

Harald var einaste hane i kurven og sørga for at damene fekk vin og mat. Strålande oppvarting var det og alle damene kurra.
  Avslutning i Vesterålen
Onsdag 26. juni gjekk turen attende til Sortland til lammelår hos Toril. Gjestene hadde aldri smakt maken. Vesterålslam er vidunderleg mat! Det skal seias at Toril er meisterkokk. Som min gamle ven, Elling plar seie: "Slikt blir ein snill av" I tillegg drog det seg til med varme og godver.

Andøya rundt
Nest siste dag var via Andøya rundt, denne utrulege øya som ligg lengst mot nord i øyriket Lofoten og Vesterålen.  Når ein ser øya frå avstand er det mest som midtpartiet blir borte i havet. Der ligg moltemyrene som strekk seg milevis mellom høgdedraga på begge sidene. Temperaturen var mellom 24 og 26 + -grader C, noko som er høgst uvanleg på desse kantane. Bildet av Saliha i motlys fortel alt om denne dagen.




Takk til Anna, Silvia og Saliha som tok seg tid til å besøke meg, Harald og venene våre, nær havsegga.

Blog Stop Part 1

Suddenly it was full stop blogging.  I have some explanations, but in fact I have not been clever enough to organize my time.. To make amends I will tell you about the time from my last blog till now.  It´s more than half a year, and the explanation will be split up in Part 1, Part 2, Part 3, and Part 4 I think...

Summer Guests from Wolfson College in Cambridge

Last summer was full og events.  In June Anna from Cambridge, Saliha from Istanbul and Silvia from Mexico City visited for 12 days.  Saliha and Silvia came on the 16th of June and Anna on the 18th of June.  Awad from Karthoum did not get his tourist visa (Shame on the Schengen System) which I have written about previously.       

                                                                                                                                                      

Anna frå Cambridge

Silvia frå Mexico City

Saliha frå Istanbul

Nevertheless we had wonderful and intense days touring Vesterålen and Lofoten.  Our first outing was of course Sortland.  The stores were inspected and Saliha bought woolen underwear from Janus and a windbreaker for bitter autumn and winter days in Turkey at Sport 1.  The sunny part of Kringla was invaded by the ladies and the Ocean Eye was admired.  Tuesday we drove around the island of Hadsel.  At the west side of the island an eagle was spreading it´s wings sailing along on the up-coming wind. My friend, Siri Randers Person,  accompanied us as an extra guide

Voyage with MS/Vesterålen from Sortland to Svolvær

Anna arrived Tuesday evening and brought gifts from Awad - tea from the hibiscus flower and super fruit from the Bao - bao tree! Wednesday Anna, Saliha and Silvia travelled by boat (M/S Vesterålen) from Sortland to Svolvær.  Harald went to the 

University Hospital in Tromsø for his regular check.  I went by car to prepare dinner for our friends in our resort house.  The ladies were full og praise when I picked them up on the quay in Svolvær. Photographer Anna took a lot of photos from the voyage which was documented thoroughly.  (Most pictures from the visit are taken by Anna) In the evening there was a simple dinner combined with up-dating of what had happened since last time we all met,  a long, long time ago.  

Working ladies

The house in Kabelvåg is still without internet.  Consequently the ladies had to frequent the local internet café to keep in touch with their work. Silvia and Saliha are professors at universities in Mexico City and in Istanbul. Anna is a doctor of biology and a specialist in moulds on vegetables and fruits. She travels the world around inspecting cargoes to decide where the source of the rotting process started.  At the farm, during transport to the harbour, in transit, on the boat, or when the cargo reached it's final port of call?    Anna takes the most spectacular as well as beautiful photos of moulds on vegetables and fruits.  Silvia is a  professor of anthropology/sociology and was in the process of going through papers from her students.  Saliha is a professor of literature and specialist on translated literature to Turkish or from Turkish to other languages.  She is apart from this the driving force behind the The Cunda International Workshop for Tranlators of Turkish Literature, which takes place every year in Cunda. (I was privileged to participate in September 2012.)  The World Wide Web is a wonderful thing, making it possible to drag your work along where ever you go...    

To the right above, you see the picture of our guard, the hare von Strobel.    He guards the house in Kabelvåg when we are away.  To be on the safe side, he has got a rifle and a quarter of a bottle of Jägermeister. 

Outings in Lofoten

Lofoten has lots of things to see and to do. It´s in fact difficult to choose. But when the weather is pleasant as it was most of the time last June, there is not a problem to be a hostess.  Below  you see pictures from Svolvær and Kabelvåg. It must be added that the picture of The Lofoten Cathedral is taken from our garden. Splendid view, I must say. 

Svolvær  from Svinøya

 Lofoten Cathedral, Kabelvåg

Drying cod, Svinøya, Svolvær

What to see and what to do?

We chose to consentrate our outings to Vestvågøy and Austvågøy.  One day was dedicated to beautiful Vestvågøy.  Our first stop was Artscape Nordland: "The Shower Cabinet" or  "No Title" by the American artist, Dan Graham.  It used to be possible to walk inside the sculpture, but lately it´s no longer an option for some reason or other.  The sculpture is located at Lyngvær on Austvågøy.

I never tire of taking this round trip.  "The Inside" when westward bound. ("The Inside" is to the south and is somewhat sheltered from the fierce north wind.)   After that, Valberg, Stamsund, Steine, Sennesvik.  Then over the pass to Hol and Leknes. Onwards to Ballstad.  I had, of course, to show my friends the fishing village and cabin I lived in for three years. Then Gravdal, Voie, Hauknesstranda, Leitebakken Tangstad, Unstad, Borge and Eggum.

On our way back to Kabelvåg we stopped at The Viking Museum  at Borge. We arrived less than an hour before closing time, but managed to see the Museum and were lucky to be able to see the main building because they were expecting tourists from the Coastal Liner.  Anna took a picture of a "lace embroidery" made of the bones of fish. Beautiful isn´t it?  And beautiful and luscious is the island.  And all this is possible due to the Golf Stream bringing warm water from the Golf of Mexico.  

                                                   Late in the evening we came back home. 

Henningsvær

The following day, (one of the longest days of the year), we went to Henningsvær.  Midsummer was approaching as can be seen from the picture to the left.There you see the mountain Vågakallen and the mountain range in front.  In Henningsvær we visited the new gallery KAVI  FAC  ORY. The gallery is located in the old caviar factory in Henningsvær.  It must be admitted that it has been "slightly" overhauled by the architect Petter Hoff.  The gallery is host to contemporary art.  We haven´t got many buildings like this in North Norway.  The Hamsun Centre, by the architect Stephen Hall, is perhaps the other one - simple and strong! Saliha got a treasure - a woolen blanket from Røros Tweed, designed by Bjarne Mellgaard

The outing to Henningsvær was finnished off with dinner at  Fiskekrogen.

The Espolin Johnson Gallery                            and                               The Lofoten Aquarium 

Espolin Johnson Gallery is my favourite gallery.  I never tire of his pictures. Espolin Johnson is a master of ligth. He is also a master of depicting a period of time when life in this region was totally dependent on what the sea and the land yielded.

Above, to the right,  a fabulous picture by Anna,  from the Aquarium in Kabelvåg. 

A Midsummer Night´s Dream

"Hunting the midnight sun". To be accurate, Anna´s camera shows English time. (GMT)  The light was terrific that evening.  The sun broke through the fog banks just as we approached the northern side of the island.  It was absolutely magic...

Later in the night the the "tower cake" was put together, somewhat askew, because we were to celebrate the birthday of my sister Toril and my friend Annelise on the 24th of June.  In the morning the cream cake was decorated - with cloud berries of course -  and later in the afternoon, the dinner was prepared.  

And our guests arrived....

The birthday children to the left: Sister Toril and Annelise 

To the right: Siri, Berit, Toril, Venke, Silvia, Annelise og Anna.

Camera: Harald

Harald was the only man around and served the ladies food and wine.  Excellent attention and all the ladies purred... 

Final days in Vesterålen

Wednesday the 26 of June we returned to Sortland.  As an extra treat Kaja, my youngest daughter and her puppy dog, Sala,  came home. Later in the evening we were invited to Toril for a leg of lamb. My friends had never had lamb that tasty. (Lamb from Vesterålen and Lofoten is indeed a delicacy. The sheep graze in the mountains all summer)  It must be added that Toril is a master chef.  As my old friend, Elling Michelet, used to say: "Such food makes you benevolent" As if this wasn´t enough, the weather turned warm and sunny. (Remember we have sun both day and night!)

Around Andøy

The second last day our outing went around Andøy, this exotic island furthermost north in the Lofoten and Vesterålen archipelagio.  When you see the island from a distance it appears as if the middle part is swallowed up by the sea.  That´s the part where you find vast bog areas, superb for cloud berries, and with hills on either side.  The temperature was around 24 degrees Celcius, something rather unusual at our latitude.  The picture of Saliha in broad daylight tells everything about this glorious day.

Thanks to Anna, Silvia and Saliha for visiting us near the edge of the world!

And lots of love to Awad in Sudan.