Speech at Cunda Workshop 2012:

Translating Latife Tekin´s Dear Shameless Death

Life is full of surprises, and being at a workshop in Turkey was certainly one of the twists and turns of life. I would like to thank the Steering Committee of the 6^th Cunda International Workshop for Translators of Turkish Literature for inviting me. I´m very grateful, and hope I have managed to contribute with some points of view, although not a professional translator.

Personal background/CV

My academic background is from the University of Oslo and the University of Cambridge. My thesis was The Thematic Function of the Social Structure in Shakespeare´s Plays, submitted in 1973.
After leaving University, my work experience is connected to primary and secondary education, first as a teacher. For a spell in the 80´s I was involved in union work at county and national level. The last 20 years I have been the principal of a middle sized secondary school, project leader and finally adviser for the Director of Secondary Education in The County of Nordland. Being heavily involved in school development from the 80s, I have written heaps of papers on various aspects of education. The last 8 years of my professional career, I wrote documents to be presented at the political assembly of the County of Nordland.

My road to Cunda

I met Saliha Paker way back in 1970 when both of us were studying in Cambridge. Finally, I visited Saliha in Cunda last summer, and luckily Saliha introduced me to Dear Shameless Death and Latife Tekin´s universe. Reading the novel while being in Turkey, talking with the translator of the novel, and meeting the author, made a stong impact on me.
To my surprise I couldn´t get the novel out of my head. It made me uneasy until I realized the novel had to be translated into Norwegian. I tried to figure out whom to contact, and how to get someone interested in translating Dear Shamless Death. But living far away from Oslo where the publishing houses are located, doesn´t make it easy.
Just for the fun of it, I tried to translate the first few paragraphs into bokmål. I immediately got stuck, and thought the language of Latife Tekin too difficult to transfer to Norwegian. However, the text was nagging me until I suddenly realized it demanded to be translated into nynorsk (New Norwegian). Before I knew it I had translated the first "chapter".
Here I need to make two important digressions:

Latife Tekin og statistikk

Bloggen har ein funksjon som heiter statistikk. Han viser sidene som vert vitja oftast. Latife Tekin leiar så absolutt, og det er eg jo svært glad for. Så difor publiserer eg ein liten sekvens frå boka som er både dramatisk og poetisk. Hundesnøen er den første snøen som kjem om hausten i store flak og Dirmit er jenta som er sentral i denne historia:

English: The blog has a funcion that shows how many persons visit the page. Latife Tekin is absolutely the leading lady which delights me enormously. I therefore publish another small sequence from the novel that is dramatic and poetic at the same time.  The dog snow is the first snow coming, in big flakes.  Dirmit, the young girl, is a central character in the novel.  Remember, the novel is already translated into English: "Dear Shameless Death"

"Men for annakvart steg ho tok, la hundesnøen seg som eit kvitt slør framfor henne. Han stoppa henne og spurte kvifor ho ikkje var glad over at det snødde. Dirmit fortalte alt om det som hadde hendt kvelden før. 'Kom med meg,' befalte snøen og kvervla sint omkring. Så tok han Dirmit i handa og leidde henne nedover ei lang, lang gate kanta med tre. Dirmit såg ei folkemengd som heldt hendene sine høgt, og ropte medan dei marsjerte i tog. Full av undring snudde ho seg til snøen. Snøen slapp handa hennes og forklarte at ho kunne kvitte seg med uroa si ved å blande seg med folkehopen og rope det ho var god for. Til å byrje med nøla Dirmit å bli med i ei mengd som opna munnane og skaka armane i slikt raseri. Men ute av stand til å temje lysta til å rope, slutta ho seg til ei av rekkene. Då ho såg seg rundt på alle folka som ropte, slo det henne at ho kjente ingen der. Mykje seinare vart ho overraska over å sjå ein av lærarane som aldri smilte og som alltid heldt seg for seg sjølv i pausane, midt i flokken. Med eit fekk ho lyst til å springe opp til han og finne ut kor og kvifor dei marsjerte, men var redd fordi ho hadde vorte med folkemengda i staden for å gå på skulen. I staden greip ho tak i armen til ein gut på sin eigen alder som marsjerte ved sida av henne. Ho spurte han kva dei ropte og kvar dei var på veg. 'For lærarane,' var alt ho kunne oppfatte, då resten av det guten sa, vart borte i brølet frå folkehopen.