Saabyes bibliotek

Ein liten middagsrapport frå Saabyes bibliotek
Eg har tidlegare sagt at eg skulle skrive om maten vi fekk servert på 70-årsdagen.  Men, det har vore travelt i det siste, så betre seint...

Grunnen er at eg gjerne vil fortelje om desse utruleg flinke kokkane dei har på Sortland hotell.  Det er heller uvanleg å få servert heile 4 rettar med utsøkt mat som i tillegg er vakkert og delikat anretta på fata. Eg kan difor tilrå folk som ynskjer å ete ute, om å legge turen innom Saabyes bibliotek på Sortland.

Saabyes bibliotek har fått namnet sitt frå forfattaren Lars Saabye Christensen. Namnet er det sus over - ein ser for seg rettar som Gratinerte snegler, Jubelskinke, Himmelsk blykake, Jokerens siste sukkerbrød,  Slukhalsens favoritt, osv. Heilt visst er det at  forventningane til det ein skal få servert, er høge.

Sjølve serveringsstaden er ei blanding av bibliotek, pub og restaurant, med hovudet til forfattaren, om ikkje på fat, så på sokkel, tronande, midt i rommet. Er ikkje heilt sikker på om forfattaraen kjenner seg heilt vel der,  men ein kan jo skåle for han om ein er i eit litterært sinnelag.

Maten skulle vere kortreist.  Menyen vart komponert med god hjelp av kokken, Truls Bang.  Og menyen såg slik ut:

Aperitif
Ishavsrøye frå Sigerfjord
Nytrekt kveite frå Yttersia med rotgrønnsaker, eplesaus og potetpuré
Ytrefilet av Vesterålslam frå Skagen gård, sauterte grønsaker med mild rosmarinvinsaus og fløtepotetar
Rabarbrasuppe med bringebærsorbet - rabarbra frå Jennestad

Til forrett og mellomrett fekk vi Chablis og til hovudretten fekk vi Valpolicella Ripasso.

Middagen var velkomponert, velsmakande og ein fryd å ete.  Stor takk til kokk Truls Bang og til alle dei andre som laga eit slikt festmåltid!

Haust og nye eventyr/Autumn and new adventures

Så rullar hausten seg ut i nord og kveldane vert mørkare og dagane kortare. Her sit eg og freistar skjøne at arbeidslivet går sin gang utan at eg treng å bry meg om det. Men det er jo ikkje slik at ein vert arbeidsledig. Sjølv om ein er pernsjonist. No skal hagen stellast, klesvasken strykast, huset vaskast slik at eg kan dra på eventyr. Og eventyret er først Hamar der eg skal vitje vesle Karoline og foreldra hennar, Ida og Håkon.  Deretter går ferda til Cunda, til workshop i omsetjing av litteratur. Samanhengen her er omsetjinga eg gjorde siste haust av Dear Shameless Death/Kjære skamlause død av Latife Tekin. Eg jobbar framleis med å få ho publisert på norsk.

I år er det Mine Söğüt som er forfattaren for,  The 6th Cunda International Workshop for Translators og Turkish Literature, http://www.translationstudiesportal.org/index.php/news/entry/6th_cunda_international_workshop_for_translators_of_turkish_literature konsentrerar seg om.  Til no veit eg ikke meir om henne enn at  ho har skrive ei kort novelle som like gjerne kunne vore eit dikt. Eg har allereie omsett "Why I Killed Myself in Istanbul" til nynorsk. "Workshopen" tek til 4. september og held fram til 14. september. 

Etter det vert det ferie i to veker i nærleiken av Cunda som ligg på vestkysten av Tyrkia nær den greske øya Mitilini. Det skulle ikkje forundre meg om eg fekk til å skrive litt medan eg er på tur...

English:
Autumn is descending in the north and the evenings are getting darker and the days shorter.  Here I

The one wheel cyclist

Strekninga mellom Arvidsjaur og Gällivare går gjennom eit bølgande landskap med langstrekte åsar og blåning bak blåning. Det er som plukka ut or eventyrboka. Vegen går som ein strek, rett fram for det meste, med l a a a a nge unna- og motbakkar. Der møtte eg ei ung kvinne på sykkel på veg opp mota. Sykkelen var tungt lasta, men ho tok seg likevel tid til å helse på dama bak rattet. Eg tykte ho hadde ei stor bør å frakte, men skjøna kvifor nokre kilometer lenger ned i lia. Der møtte eg ei ung kvinne til, men denne trona høgt på ein sykkel med berre eit hjul! Kva ville Asbjørnsen og Moe fått ut av dette?

Latife Tekin og Knut Hamsun

Forteljarstilen til Latife Tekin vert samanlikna med den maigisk realismen nytta av latinamerikanske forfattarar. Dette avdi ho blandar draum og røyndom.  Natur så vel som bilar og vasspumper har sjel og overgangane mellom normalitet og galskap er glidande. At det er sider ved forteljarstilen til Latife Tekin som minner om Hamsun er kanskje ikkje så opplagt. Men båe skildrar livet til personar som lever på rånda av samfunnet.  Båe skildrar personar som er i intens dialog med naturen og båe let den kreative galskapen spele ei viktig rolle i forteljingane. Samstundes nyttar båe det komiske når dei skildrar personar og situasjonar. Huvat sine påfunn står ikkje attende for Hartvigsen sine og om personane er ein smule narraktige, vert vi likevel glade i dei. At Latife Tekin er ein stor forfattar går eg ut frå at alle har skjøna at eg meiner..

English: Latife Tekin´s narrative style is compared to the magic realism used by many Latin American writers. She mixes dream and reality;  nature as well as cars and water pumps have souls, and the passage from normality to madness is diffuse.  But her narrative style can be compared to  Hamsun´s as well.  Both of them describe characters living on the fringes of society,  both describe characters in intense dialogue with nature, and both let creative madness play an important part in their stories.  Both of them use dramatic irony when describing characters and situations. Huvat´s antics are not to be outwitted by Hartvigsen´s, and vice versa.  I imagine you all understand that I find Latife Tekin a great author. 

Latife Tekin og Ohran Pamuk

Dei to mest kjente forfattarane i Tyrkia ved århundreskiftet var Orhan Pamuk og Latife Tekin. På kvar sin måte utvikla dei romanen som form og gjorde moderne tyrkisk litteratur kjent for lesarar i Europa og  Nord - Amerika. Begger er født i femtiåra, pamuk i 52 og Tekin i 57.  Skilnaden i sosial og kulturell bagrunn og det at dei var mann og kvinne, førte dei over på svært ulike  litterære vegar. Pamuk er mykje meir kjent enn Tekin, noko Nobelprisen kan vere årsaken til.  Sjøv tykkjer eg at Pamuk til tider er keisam. Det er ikkje mykje glede eller overskot i forteljinga hans om Istanbul. Perspektivet er storborgarskapet i forfall og er ikkje til å bli munter av. Latife, derimot, fortel om folk frå landsbygda som hadde posisjon i samfunnet dei kom frå, men vart brutalt proletarisert då dei flytta til storbyen. Ho vel å fortelje om denne nedturen og gaskratten sit aldri langt unna. Ho fortel om den konkrete trua på Allah, men sjølv han vert tulla med når mora til Dirmit ligg for døden i fleire rundar. Personane i Tekin sine bøker er av kjøt og blod i motsetnad til Pamuk sine som i stor grad framstår som gledelause skuggar. Tekin er meisterleg i å portrettere og greier å framstille patriarkar og kjeltringar slik at vi får godhug for dei. 


Latife Tekin budde i landsbyen Karacafenk, i provinsen Kayseri, til ho var 9 år. Då flytta familien til Istanbul, men ho nytta seinare den rike og mangslugne folketrua i landsbyen der ho vaks opp i romanane sine.

English

The two most famous Turkish writers at the turn of the century were Ohran Pamuk and Latife Tekin. They developed the scope of the novel and made  Turkish literature known in Europe and North America. Both were born in the fifties, Pamuk in 52 and Tekin in 57.  Their difference in social and cultural background, and being of opposite sexes account perhaps for their choosing different literary paths.  Pamuk is much more famous than Tekin, perhaps resulting from him being a Nobel Laureate.  Personally I find Pamuk a bit boring. There is not much fun in his Istanbul. His perspective is the decline of the upper middle class, and it´s not anywhere near being optimistic. Tekin, on the other hand, tells about people from the countryside who left a social position in the society they came from, but were brutally degraded socially when moving to the big city. She chooses to tell about this degradation and chooses laughter as a literary weapon. She describes the concrete belief in Allah, but even he is ridiculed, when the mother of Dirmit is dying, over and over again. The characters in Tekin´s novels are "real" in contrast to Pamuk´s who appear as joyless shadows.  Tekin is absolutely a magician in portraying patriarchs and villains alike in a way that endears them to us.

Latife Tekin og statistikk

Bloggen har ein funksjon som heiter statistikk. Han viser sidene som vert vitja oftast. Latife Tekin leiar så absolutt, og det er eg jo svært glad for. Så difor publiserer eg ein liten sekvens frå boka som er både dramatisk og poetisk. Hundesnøen er den første snøen som kjem om hausten i store flak og Dirmit er jenta som er sentral i denne historia:

English: The blog has a funcion that shows how many persons visit the page. Latife Tekin is absolutely the leading lady which delights me enormously. I therefore publish another small sequence from the novel that is dramatic and poetic at the same time.  The dog snow is the first snow coming, in big flakes.  Dirmit, the young girl, is a central character in the novel.  Remember, the novel is already translated into English: "Dear Shameless Death"

"Men for annakvart steg ho tok, la hundesnøen seg som eit kvitt slør framfor henne. Han stoppa henne og spurte kvifor ho ikkje var glad over at det snødde. Dirmit fortalte alt om det som hadde hendt kvelden før. 'Kom med meg,' befalte snøen og kvervla sint omkring. Så tok han Dirmit i handa og leidde henne nedover ei lang, lang gate kanta med tre. Dirmit såg ei folkemengd som heldt hendene sine høgt, og ropte medan dei marsjerte i tog. Full av undring snudde ho seg til snøen. Snøen slapp handa hennes og forklarte at ho kunne kvitte seg med uroa si ved å blande seg med folkehopen og rope det ho var god for. Til å byrje med nøla Dirmit å bli med i ei mengd som opna munnane og skaka armane i slikt raseri. Men ute av stand til å temje lysta til å rope, slutta ho seg til ei av rekkene. Då ho såg seg rundt på alle folka som ropte, slo det henne at ho kjente ingen der. Mykje seinare vart ho overraska over å sjå ein av lærarane som aldri smilte og som alltid heldt seg for seg sjølv i pausane, midt i flokken. Med eit fekk ho lyst til å springe opp til han og finne ut kor og kvifor dei marsjerte, men var redd fordi ho hadde vorte med folkemengda i staden for å gå på skulen. I staden greip ho tak i armen til ein gut på sin eigen alder som marsjerte ved sida av henne. Ho spurte han kva dei ropte og kvar dei var på veg. 'For lærarane,' var alt ho kunne oppfatte, då resten av det guten sa, vart borte i brølet frå folkehopen.

"Lay Lady Lay" av Bob Dylan og omsett til norsk

Lay, lady, lay, lay across my big brass bed

Lay, lady, lay, across my big brass bed

Whatever colors you have in your mind

I’ll show them to you and you’ll see them shine

Lay, lady, lay, lay across my big brass bed

Stay, lady, stay, stay with your man awhile

Until the break of day, let me see you make him smile

His clothes are dirty but his hands are clean

And you’re the best thing that he’s ever seen

Stay, lady, stay, stay with your man awhile

Why wait any longer for the world to begin

You can have your cake and eat it too

Why wait any longer for the one you love

When he’s standing in front of you

Lay, lady, lay, lay across my big brass bed

Stay, lady, stay, stay while the night is still ahead

I long to see you in the morning light

I long to reach for you in the night

Stay, lady, stay, stay while the night is still ahead

Himmelsenga

Legg, jente legg, deg i himmelsenga mi

Legg, jente legg, deg i himmelsenga mi

Ta fram kvar farge frå tankeverda di

Så skal eg vise deg kor dei kan skine

Legg, jente legg, deg i himmelsenga mi

Translating Latife Tekin into Norwegian

And then I must confess that the big project this winter has been translating Dear Shameless Death, written by Latife Tekin, from English to Norwegian. Latife Tekin is Turkish, and I was acquainted with the author when visiting Saliha Paker in Turkey last autumn. I had three magic weeks there, the first in Istanbul, the second in Cunda and the third in Bodrum and then back to Istanbul. The two first weeks Anna from Cambridge was there too, the third week Saliha and I made up the team. In Bodrum we visited Latife Tekin who runs Gümüslük Akademis, a haven for poetry, philosophy and fine arts. Those of you who are interested in learning more about this place can visit: www.gumugslukakademisi.org/ 

Translating novels is not an activity I have indulged in as an adult. I have however written quite a lot of prose. but in Bokmaal, (the most common version of Norwegian). However, it didn´t work at all till iI suddenly realized that Latife demanded to be translated into Nynorsk, the more poetic and traditional version of Norwegian. Then she just poured over into the Norwegian language. It was a strange and magic time, seeing Latife´s universe unravel. 

Now it is time finding a publishing house and I must admit it´s not magic at all!

Latife Tekin

My English version is not a translation of all Norwegian texts. I plan to make some translations, particularly of what I write about Latife Tekin. But again, time will show... .

Latife Tekin was born in1957 in the district  of Keyseri  south west of Ankara. Her family lived in a small village, but movet to Istanbul when Latife was just a girl. Latife has written novels and three of these are translated into English. These are: Dear Shameless Death, Tales from the Garbage Hills and Swords of Ice. Dear Shamless Death was the first novel and this was published in 1983. Today Latife is considered as one of the great writers in Turkey and her novels are even more popular than Ohran Pamuk´s, the Nobel Prize Laureate. Nothing is written about her in the Norwegian version Wikipedia, but you find some information in the English version: http://en.wikipedia.org/wiki/Latife_Tekin#Novels



In the 90s she established Gümüslük Akademisi for cultural activities. The Academy consists of a library, seminar rooms, a gallery, and an outdoor amfi theatre  In the garden there are a restaurant,  pond, and cabins for the guests. It´s a twenty minutes walk to the beach.  

Publisering

Det å omsette er ein ting - det å finne eit forlag som vil publisere, er noko heilt anna. Når eg har utforska alle moglege forlag skal eg fortelje ei historie, men det får vente enn så lenge. Men redaktørar kjem i alle slags utgåver, nett som resten av folket.

Forfattaren Latife Tekin

Latife Tekin er født i 1957 i distriktet Keyseri  sørvest for Ankara. Familien budde i ein liten landsby, men flytta til Istanbul då Latife var omlag 9 år. Latife har skrive fleire romanar og to av desse, Tales from the Garbage Hills og Swords of Ice , er også omsette til engelsk.  Dear Shamless Death var den første romanen ho skreiv og denne vart utgjeven i 1983.  I dag vert Latife rekna som ein av dei store forfattarane i Tyrkia og ho sel faktisk betre enn Ohran Pamuk, nobelprisvinnaren.

På nittitalet etablerte ho Gümüslük Akademisi og der er det støtt kulturaktivitetar.  Akademiet er sett saman av eit biliotek, seminarrom, galleri og amfi. I hagen er det restaurant og rundt hagen ligg hyttene som kursdeltakarar bur i.  Det tar ca 20 minutt å gå ned til badestranda.

Latife Tekin og omsetting til norsk

Så må eg fortelje om det store prosjektet denne vinteren som har vore omsetting av Dear Shamless Death, skriven av Latife Tekin, frå engelsk til norsk. Latife Tekin er tyrkisk og eg vart kjent med denne forfattaren då eg vitja Saliha Paker i Tyrkia hausten 2011. Eg hadde tre magiske veker der, den første veka i Istanbul, den andre i Cunda og den tredje i Bodrum og attende til Istandbul. Dei to første vekene var Anna frå Cambridge saman med oss og den tredje veka hadde eg Saliha som reisefylgje.  I Bodrum vitja vi Latife Tekin som driv Gumusluk Akademisi, ein stad for poesi, filosofi og kunst. Dei som har interesse av å bli nærare kjent med denne staden kan sjå på denne lenka: www.gumuslukakademisi.org/


Det å omsette litteratur er ikkje noko eg har brukt tid på i mitt vaksne liv, men eg har skrive mykje sakprosa. Men eg har alltid brukt bokmål. Då eg tok til med omsettinga av Dear Shameless Death, gjekk det ikkje på bokmål. Då eg omsider skjøna at Latife forlanga å kome over i nynorsk språkdrakt, berre rann ho over i norsken. Det var ei merkeleg og magisk tid, der Latifes univers vikla seg ut.

No er tida inne for å få ho publisert hjå eit forlag og det er ikkje så magisk må eg seie.