Eg minnest godt kor spanande eg tykte det var då forhandlingane mellom Israel og PLO gjekk føre seg på 90-talet. Gjennom den såkalla Oslo-kanalen vart ein avtale inngått. I ettertid har det vist seg at den ikkje akkurat har vore vellukka. Eg har lese ein artikkel i The Guardian som problematiserer tilhøva i dag. Det er litt av kvart ein kan snappe opp på Twitter.
Viser innlegg med etiketten Politikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Politikk. Vis alle innlegg
onsdag 13. juni 2012
søndag 20. mai 2012
Simple thoughts on economy and what not...
The world today is far from simple and nor easy to understand. What is apparent is that social class or money is the fundament for political and military power in many parts of the world. Even in our small pond positions in society seem to be hereditary and you inherit most, both socially and economically, if you are born in the Oslo area. If you have something interesting to contribute, it´s quite OK to be from another, more exotic part of the country. However, you ought then to settle down in the central region, or you are in danger of being defined as something special, something strange, something exotic, never to be taken heed of.
Scandinavia is at the very top of the affluent societies, where more and more time is invested in creating a fasade of ourselves. In the most extreme cases the very creation of our lives becomes a full time job and the brand must be sold in every channel. Names will not be mentioned, but we all know someone. A beautiful ass in a daily is an example of this phenomena - an empty and sad struggle to be sure.
But we are not alone to live good lives. We are all together outclassed and in some connections not worth to be paid attention to at all. We all know about the development in the USA where wealth is being accumulated by a tiny group of people. Then it´s no big deal if production is moved to so called low cost countries. Ironically it appears that these economies are emerging. However, they are dependent on selling goods to former industrial countries that are losing purchasing power. Behind, the capitalists are waiting patiently for politicians to to brave the way for risky obstacles. When the coast is cleared, the sharks once more appear. Before we know it, the sale of shares is in fool swing on the stock exchanges in New York, London, and Tokyo.
So, what can be done to get rid of the economic collapses happening at regular intervals? Perhaps I will write about this another time.
Scandinavia is at the very top of the affluent societies, where more and more time is invested in creating a fasade of ourselves. In the most extreme cases the very creation of our lives becomes a full time job and the brand must be sold in every channel. Names will not be mentioned, but we all know someone. A beautiful ass in a daily is an example of this phenomena - an empty and sad struggle to be sure.
But we are not alone to live good lives. We are all together outclassed and in some connections not worth to be paid attention to at all. We all know about the development in the USA where wealth is being accumulated by a tiny group of people. Then it´s no big deal if production is moved to so called low cost countries. Ironically it appears that these economies are emerging. However, they are dependent on selling goods to former industrial countries that are losing purchasing power. Behind, the capitalists are waiting patiently for politicians to to brave the way for risky obstacles. When the coast is cleared, the sharks once more appear. Before we know it, the sale of shares is in fool swing on the stock exchanges in New York, London, and Tokyo.
So, what can be done to get rid of the economic collapses happening at regular intervals? Perhaps I will write about this another time.
Kvardagstankar om økonomi og slikt
Verda i dag er langt frå enkel og arbeidet med å forstå kva som går føre seg, er heller ikkje lett. Det som er tydeleg er at sosial klasse og pengar er grunnlaget for politisk og militær makt i mange delar av verda. Sjølv i vår vesle andedam ser det ut for at posisjon i samfunnet går i arv og du arvar mest, både av sosial og økonomisk kapital dersom du bur i Oslo. Har du noko å fare med må du gjerne vere frå meir eksotiske delar av landet. Men då må du helst slå deg ned i sentrale strøk, elles vert du lett definert som noko spesielt, noko framandt, noko eksotisk, men aldri noko å ta omsyn til.
I Skandinavia er vi på toppen av velstandspyramiden og meir og meir av tida vår går til å kreere bilete av oss sjølve. I dei mest ekstreme høva vert kreeringa av eigne liv til ein jobb der eg vert sjølve merkevaren som skal promoverast i alle kanalar. Namn skal ikkje nemnast, men vi veit alle om nokon. Sprettrumpe i Dagbladet er til dømes eit utslag av dette fenomenet.
Så vert det heile heller stusseleg når vi tek inn over oss kor tomt dette strevet er.
Men å leve godt er vi ikkje åleine om. Ja i einskilde samanhengar vert vi heilt utklassa og ikke til å rekne med. Vi kjenner til utviklinga i USA der rikdomen er i ferd med å samlast på svært få hender. Då bryr ein seg ikkje om at produksjon av varer vert flytta ut av landet til så kalla lågkostland. Og ironisk nok ser det ut for at desse økonomiane er på full fart framover, samstundes som dei vert meir og meir avhengig av å selje varer til dei gamle industrilanda som no er i ferd med å miste kjøpekrafta. Bak det heile ligg kapitalistane og ventar på at politisk nivå skal rydde unna alt som gjev utsikter til tap or vegen. Når så skjer, dukkar dei opp att og før vi får snudd oss, er ulveflokken igang med å skru opp salet av aksjar på børsane i New York, London og Tokio.
Så kva kan gjerast for å bli kvitt desse økonomiske kollapsane som kjem med reglemessige mellomrom? Kanskje skriv eg meir om dette ein annan gong.
I Skandinavia er vi på toppen av velstandspyramiden og meir og meir av tida vår går til å kreere bilete av oss sjølve. I dei mest ekstreme høva vert kreeringa av eigne liv til ein jobb der eg vert sjølve merkevaren som skal promoverast i alle kanalar. Namn skal ikkje nemnast, men vi veit alle om nokon. Sprettrumpe i Dagbladet er til dømes eit utslag av dette fenomenet.
Så vert det heile heller stusseleg når vi tek inn over oss kor tomt dette strevet er.
Men å leve godt er vi ikkje åleine om. Ja i einskilde samanhengar vert vi heilt utklassa og ikke til å rekne med. Vi kjenner til utviklinga i USA der rikdomen er i ferd med å samlast på svært få hender. Då bryr ein seg ikkje om at produksjon av varer vert flytta ut av landet til så kalla lågkostland. Og ironisk nok ser det ut for at desse økonomiane er på full fart framover, samstundes som dei vert meir og meir avhengig av å selje varer til dei gamle industrilanda som no er i ferd med å miste kjøpekrafta. Bak det heile ligg kapitalistane og ventar på at politisk nivå skal rydde unna alt som gjev utsikter til tap or vegen. Når så skjer, dukkar dei opp att og før vi får snudd oss, er ulveflokken igang med å skru opp salet av aksjar på børsane i New York, London og Tokio.
Så kva kan gjerast for å bli kvitt desse økonomiske kollapsane som kjem med reglemessige mellomrom? Kanskje skriv eg meir om dette ein annan gong.
lørdag 19. mai 2012
My Road to the Middle East
My road to the Middle East has been through Greece and Turkey even if these countries never have been part of the region in the strict sense of the word. But Turkey used to be a major power in the area and controlled Northern Africa, and most of the Balkans. At one point they even threatened the Austrian Empire.
 |
| Detail from Hagia Sofia |
Greece and Turkey have a difficult past. They used to live side by side on the coast of Asia Minor, in the islands and in the towns. After WWI the Greek and the Turkish population were interchanged between the two nations - a harrowing experience for many families.
Turkey has the same borders today as in the 1920s. In the same period there were conflicts with the Armenians and Turkey is today accused by the Armenians for genocide. (Cp. the debate in the French National Assembly)
Turkey has the same borders today as in the 1920s. In the same period there were conflicts with the Armenians and Turkey is today accused by the Armenians for genocide. (Cp. the debate in the French National Assembly)
The history of Tukey is complex and today the relation to the Kurdish minority is difficult.
Thanks to my friends from these two countries I have learnt a lot about the region, and also developed an ardent interest for what is going on in the Middle East. Luckily I discovered Al Jazeera English at the same time as the Arab Spring happened. Thanks to them I am able to follow what is happening in this part of the world. A news team of dedicated, intelligent, and well informed journalists.
fredag 18. mai 2012
Vegen til Midtausten
Turkey of today is still a complex society with a great variety of social structures. However, the ecconomy is growing strong as well as the democratic institutions. During the Arab Spring Turkey was often referred to as a role model for the countries striving to get rid of long-time dictators. Turkey has supported the democratization processes, but has a difficult role to play towards Syria, with whom they share a long border.
My road to the Middle East has gone through friendship with people from these two countries. For one year of my life I was so fortunate to become friends with people from these two countries. More about this later... .
Tyrkia er i dag eit land som blir sett opp til av mange land i Midtausten. Under den arabiske våren, vart Tyrkia ofte halde fram som eit føredøme for dei landa som sto midt oppe i demokratiseringsprosessar. Dei har heile tida støtta opp om demokratiseringa, men har ei vanskeleg rolle, ikkje minst til Syria som dei deler ei lang grense med.
My road to the Middle East has gone through friendship with people from these two countries. For one year of my life I was so fortunate to become friends with people from these two countries. More about this later... .
Tyrkia er i dag eit land som blir sett opp til av mange land i Midtausten. Under den arabiske våren, vart Tyrkia ofte halde fram som eit føredøme for dei landa som sto midt oppe i demokratiseringsprosessar. Dei har heile tida støtta opp om demokratiseringa, men har ei vanskeleg rolle, ikkje minst til Syria som dei deler ei lang grense med.
Min veg til Midtausten har gått gjennom venskap med greskarar of tyrkarar. I eit år av livet mitt var eg så heldig at eg vart kjent med folk frå desse to landa. Desse vil eg introdusere etter kvart som bloggen viklar seg ut.
|
| Detalj frå Hagia Sofia |
onsdag 9. mai 2012
Forteljarane frå Al Jazeera English
Al Jazeera English har mange dyktige forteljarar og James Bays er ein av dei beste. Nett no er han i Syria og legg oppdateringar om det som hender som lenker på Twitter. Han rapporterer frå områdane der motstanden er som sterkast.
Frå Sør-Amerika har Al Jazeera fokus på områda der urbefolkninga bur. Dvs i Amazonas, grenseområda mellom Peru, Bolivia og Colombia. Det er reportasjar om utbytting og brutalitet, men også om folk som finn nye måtar å arbeide på for å verne om tradisjonelle samfunn.
I USA har dei studio i Washington med mange program kvar veke der dei tek opp sersynte amerikanske tilhøve. Alan Fisher er ein av favorittane mine, ein stødig og triveleg skotte med ei undrande tilnærming til intervjuobjekta.
Meir om dette seinare.
Frå Sør-Amerika har Al Jazeera fokus på områda der urbefolkninga bur. Dvs i Amazonas, grenseområda mellom Peru, Bolivia og Colombia. Det er reportasjar om utbytting og brutalitet, men også om folk som finn nye måtar å arbeide på for å verne om tradisjonelle samfunn.
I USA har dei studio i Washington med mange program kvar veke der dei tek opp sersynte amerikanske tilhøve. Alan Fisher er ein av favorittane mine, ein stødig og triveleg skotte med ei undrande tilnærming til intervjuobjekta.
Meir om dette seinare.
Abonner på:
Innlegg (Atom)