The Seventh Cunda Workshop for Translators of Turkish Literature

English version below!
Denne hausten har vore noko uvanleg.  Eg var så heldig at eg vart invitert til The Seventh Cunda Workshop for Translators of Turkish Literature (CWTTL)  i Tyrkia. Cunda ligg på vestkysten av Tyrkia, nord om Izmir, ei bussreise på ca 2 timar. Like i vest ligg dei greske øyene Lesbos og Mitilini.

Deltakarane på CWTTL kom frå England, USA, Romania, Hellas, Norge og Tyrkia. Til saman var vi 24 deltakarar. I tillegg kom gjestar frå kulturdepartementet i Ankara, Ûmit Yasar Gözüm, Deputy Director General of Libraries and Publications og Alexandra Büchler frå Literature Across Frontiers. Men poetane Gülten Akin og Güven Turan og forfattaren Mine Sögüt var sjølvsagte høgdepunkt. Vi budde alle på eit lite hotell som låg nær staden der CWTTL heldt hus. Segvi-Dogan Gönuül Ottoman Research Institute, Cunda.

Aldereren på deltakarane var frå 20+ til 90+. Berre det skulle ein tru var ei utfordring. Det var det ikkje. Det viste seg at kommunikasjonen på tvers av alder gjekk så det susa. Det er ikkje kvar dag ein opplever slikt. Arbeidet som skulle gjerast var viktigare enn alder viste det seg.

Deltakarane vart delt i to grupper. Den eine hadde som oppgåve å samle saman og redigere alt som hadde vorte omsett av litteratur og poesi frå og med den første CWTTL som vart halden i 2006. Litt av eit arbeid viser det seg, men planen er at alt/delar skal publiserast. Den andre gruppa hadde som oppgåve å omsette ei novellesamling av Mine Sögüt, til saman 21 novellar. Eg var i novellegruppa.

Mine Sögüt er i midten av 40-åra og framleis ei ung kvinne. Novellesamlinga hennar har fått den engelske tittelen, Madwomen´s stories. Kva tittelen blir på norsk veit eg ikkje heilt enno. Dei fleste deltakarane omsette frå tyrkisk til engelsk, ein omsette frå tyrkisk til romansk og eg omsette frå engelsk til norsk. (via bridge language) Det har sine sider sjølvsagt, men enn så lenge trur eg at det er viktigare at tyrkisk litteratur vert betre kjent i Norge, enn at omsettinga absolutt må vere direkte frå tyrkisk. Den tyrkiske litteraturen fortener fleire omsettarar.

Så langt har eg omsett fire novellar:

Død i eit nådelaust land

Kvinna som hadde noko som likna eldebrann inni seg

Leve våre eigne liv

Kvifor eg drap meg sjølv i storbyen

Dei norske tiltlane er førebels, ikkje akkurat lystige, men passar innhaldet som er sterkt og poetisk. Omsettinga av tekstane var ein sann svir. Eg skal sjekke om eg kan legge ut delar av tekstane hennar.

Etter kvart vil eg legge ut meir stoff om CWTTL eller materiale som er knytta til omsetting av litteratur. Men det står igjen å takke styringsgruppa, Cemal Demircioglu, Sehnaz Tahir Gürcaglar, Mel Kenne, Saliha Paker and Amy Spangler og partnarar som gjer CWTTL mogleg. Eg har gleda meg over kvar augneblink, eg har lært mykje og eg trur ferdigheitene mine som oversettar har utvikla seg.

STOR TAKK TIL ALLE

English

This autumn has been somewhat different from previous ones. I was lucky and was invited to CWTTL in Turkey. Cunda is situated on the West Coast of Turkey, north of Izmir, a two hour coach drive. Close by are the Greek islands of Lesbos and Mitilini.

The participants of CWTTL came from the UK , the USA, Romania, Greece, Norway and Turkey.

All in all we were 24 participants. The Turkish Ministry of Culture was represented by Ûmit Yasar Gözüm, Deputy Director General of Libraries and Publications and Literature Across Frontiers was represented by Alexandra Büchler. But the poets Gülten Akin og Güven Turan and the author, Mine Sögüt were of course the peak events. We all stayed all in a small hotel. Quite near where the workshop took place in, Segvi-Dogan Gönuül Ottoman Research Institute, Cunda.

The age of the participants was from 20+ to 90+. This span one should think constituted a problem. It didn´t. It so happened that communication across boundaries of age went swimmingly. You don´t experience this every day. But work to be done was more important than age.

The participants were devided in two groups. The work of one was the compiling of a collection of fiction and poetry from CWTTL 2006 – 2012. A time cosuming work, but the plan is that most of it will be published. The work of the other group was to translate a collection of short stories by Mine Sögüt, all together 21 short stories. I was a member of the short story group.

Mine Sögüt is in the middle of her forties and still a young woman. The name of her collection of short stories is, Madwomen´s stories. Most of the group members translated from Turkish to English, one translated from Turkish to Romanian, and I translated from the Englsih versions to Norwegian (English serving as a bridge language) Not exactly an ideal situation of course, but I think it is important that more Turkish literature is made available to Norwegian readers, and for a period of time, translating Turkish literature from English may be an alternative. Turkish litterature deserves to have more Norwegian translators!

So far I have translated the following short stories from the English translations:

Death in a Merciless Country, by Idil Aydogan

The Woman with something like a Fire inside her, translated by Mark Wyers

Living our own Lives, translated by Kenneth Dakan

Why I Killed Myself in the City, translated by Idil Aydogan

I would like to thank all my fellow translators for sharing their work with me. The Norwegian titles are tentative, not exactly cheering, but the content is strong and poetic, and the tranlating process was a treat. I will check if I am allowed to publish exerpts of the texts in Norwegian.

I will publish more from the workshop or material related to translating litterature later. But for now I would like to thank the steering committée, Cemal Demircioglu, Sehnaz Tahir Gürcaglar, Mel Kenne, Saliha Paker and partners of the workshop for inviting me. I have relished every moment of it, I have learnt a lot, and I think my translating skills have matured.

THANK YOU ALL!

På veg til Cunda

I går tok eg laus frå Hamar og drog via Istanbul til Izmir. Alt gjekk greitt, men var litt uroleg for at det ville bli for kort tid i Istanbul til å få visum i passet, kome seg gjennom passkontroll for så å finne terminalen for innlandet. Men alt gjekk som smurt.  I Izmir vart eg møtt av vener eg vart kjent med i fjor, og no har eg eigen leilegheit til disposisjon i eit stille strøk av byen. Det er varmt, sola skin og eg sit på verandaen som ligg i skuggen.  I morgon går ferda til Cunda og til workshop. Forfattaren i år er Mine Söğüt og eg har allreie oversett ei av novellane hennar  Kvifor eg drap meg sjølv i Istanbul  Dessutan har eg førebudd eit innlegg om korleis det var/er å omsette Kjære skamlause død av Latife Tekin til norsk. Eg gler meg storlegen til å vere med på workshop og treffe folk som er opptekne av litteratur og formidling. 

Så litt frå dagen i dag. Vi har nett komne heim frå shopping i moderne kjøpesenter i utkanten av Izmir, med Ikea, alle store motehus og kafear i fleng. Deretter middag på stamrestauranten til familien der dei har tradisjonell tyrkisk mat. Om ei stund kjem familien opp i leilegheita med Sangria. Då vert bestemor, tante og borna med.