Kven les bloggen/ Who are my readers?

Sidevisningar etter land Norge 515 USA 210 Russland 77 Tyskland 7 Storbritannia 5 Italia 5 Tyrkia 4 Spania 3 Polen 3 Libanon 2

Fred Åkerström og eg

Fred Åkerström er godt selskap på tur. Han har ei kraftig røyst og barske songar, men kan også vere utruleg mjuk i uttrykket. Når eg trong eit ekstra piff på turen, høyrde eg på "Kajsas Udde" og "Nordsjön". Kontrasten mellom dei to songane om vatn kan knapt nok verte større. Men begge vert godt tekne vare på av den framifrå svenske songaren.
http://www.youtube.com/watch?v=CTXm_7qtlQs
http://www.youtube.com/watch?v=Uc5JchUvEjQ&feature=related

Motorsyklar og ballett

Like etter at eg hadde køyrd forbi Torneträsk, nådde eg to motorsyklistar som låg som klistra til vegen. Dei hadde god fart og eg la meg på hjul, med god klaring, berre for å nyte synet av desse smekre, raske og vakre konstruksjonane som bukta seg fram på dei svingete vegane ned fjellet på norsk side. Å henge etter syklistane var som å nyte ein lydlaus ballett med elegant og presis korreografi. I krysset til Narvik/Bjerkvik tok dei seg ein pause og eg vinka farvel.

Motorcycles and ballet: Just after having passed Torneträsk I caught up with two motor cyclists, nearly glued to the road. They kept high speed and I decided to stay behind, but at a distance, just to relish the sight of the elegant, speedy, and beautiful constructions as they were winding their way along the curves, down from the mountain on the Norwegian side. Staying behind the cyclists was like watching a soundless ballet, elegantly and beautifully choreographed.   

The one wheel cyclist

Strekninga mellom Arvidsjaur og Gällivare går gjennom eit bølgande landskap med langstrekte åsar og blåning bak blåning. Det er som plukka ut or eventyrboka. Vegen går som ein strek, rett fram for det meste, med l a a a a nge unna- og motbakkar. Der møtte eg ei ung kvinne på sykkel på veg opp mota. Sykkelen var tungt lasta, men ho tok seg likevel tid til å helse på dama bak rattet. Eg tykte ho hadde ei stor bør å frakte, men skjøna kvifor nokre kilometer lenger ned i lia. Der møtte eg ei ung kvinne til, men denne trona høgt på ein sykkel med berre eit hjul! Kva ville Asbjørnsen og Moe fått ut av dette?

Arvidsjaur

Etter ein lang dag kom eg til Arvidsjaur og måtte gje meg etter ein dag bak rattet. Eit hotell og ei seng var naudsynt tykte eg. Eg fekk med ein gong hjelp frå to unge innvndrarar, som forsto meg og forklarte kor eg kunne finne eit hotell. Så rota eg litt og kom til ein plass der ein gjeng med tolv- fjortenåringar sto og gruppeleiaren delja med ein planke på eit busskur. Eg stoppa bilen og spurte om vegen. Då slapp han angrepsvåpnet og vart ivrig etter å forklare. Medan eg snudde bilen gøymde han planken ba busskuret. Etterpå forklarte dei grundig kor eg skulle køyre. Til saman var dei sju, åtte og utruleg søte...

English: After a long day in the car I arrived at Arvidsjaur, deciding enough was enough. A hotel and a bed was imminent, I thought. At once I got help from two young immigrants who understood my question and explained where I would find a hotel. I muddled it all up and came to a place where I saw a group of children, twelve or perhaps fourteen I thought, and the ring leader was hammering a bus shed with a wooden board. I stopped the car and asked where to go. He dropped the board and was eager to explain. While turning around the car, he hid the piece of board behind the shed. Then he gave a detailed explanation of where to go. They were all in all seven or eight and very sweet...  

Jubileum for Steinkjerrussen 1962

Så er jubileumshelga over og vi hadde to herlege dagar saman i sus og dus får ein seie. Vi var 39 til saman, ca halvparten av russekullet som gjekk ut frå Steinkjer offentlege landsgymnas i 1962, Heile 50 år har gått sidan den gong og tanna til tida hadde gnura på oss alle, men nokre hadde kome seg gjennom alle desse åra utan store ytre endringar, tru det eller ei.

Det var utruleg å oppleve at kontakten framleis var god. Og ikkje nok med det, vi vart kjent med kullkameratar som vi ikkje var saman med den gongen. Men med bakgrunn i eit felles mijø, vart nye trådar vevd saman og det kjentest godt.

Kva snakka vi så om? Jau, kva vi hadde halde/heldt på med, men mest om korleis livet var nett no. Sume hadde mista livspartnaren sin gjennom mange år og strei med å finne nytt innhald i kvardagen åleine. Treffet på Steinkjer var en del av dette.  Samlinga på Steinkjer vart i så måte ei positiv og energigjevande oppleving for oss alle.

Så vart nettsida vår etterlyst noko eg tykte var staseleg. No er sida oppgradert, står fram i friske vårfarger og med nye funksjonar på plass som gjer det lettare å halde kontakt.

English: 
Then our jubilee has been celebrated and we had two glorious days together.  All in all 39 of the 81

Why no Palestinian Spring?

Eg minnest godt kor spanande eg tykte det var då forhandlingane mellom Israel og PLO gjekk føre seg på 90-talet. Gjennom den såkalla Oslo-kanalen vart ein avtale inngått. I ettertid har det vist seg at den ikkje akkurat har vore vellukka. Eg har lese ein artikkel i The Guardian som problematiserer tilhøva i dag. Det er litt av kvart ein kan snappe opp på Twitter.

Det er litt skummelt...

Det er litt skummelt å pakke kofferten, sette seg i bilen, køyre av garde til ein stad i Midt - Noreg som  eg bodde på for 50 år sidan som gymnasiast. Der skal eg treffe om lag havparten av dei eg tok artium saman med.  Til saman var vi 81 elevar som gjekk ut det året. Nokre av flokken har gått bort, men dei fleste er framleis i live, mashallah, som dei seier i andre delar av verda. Køyreturen går gjennom heile Nordland, det er ei lang reise som gjev rom til refleksjon over tida vi hadde saman i Steinkjer. Tenkjer det er mange tankar som kjem til å flyge gjennom hovudet. ...
Livet som gymnasiast og hybelbuar hadde sine sider. No og då tenkjer eg på Shakespeare´s bilete av skuleeleven i Seven Ages of Man, som slepar seg motviljug til skulen.

"Then, the whining schoolboy with his satchel
And shining morning face, creeping like snail
Unwillingly to school. ..."

Hybellivet var eg van med etter to år på realskulen på Nesna, men 1. året på gymnaset fekk eg akutt skulevegring og var mykje borte frå skulen. Kanskje kom det av at alle som gjekk der var så flinke og eg visste ikkje heilt om eg passa inn. I alle fall var tida på Steinkjer formande på så mange vis.

Latife Tekin og Knut Hamsun

Forteljarstilen til Latife Tekin vert samanlikna med den maigisk realismen nytta av latinamerikanske forfattarar. Dette avdi ho blandar draum og røyndom.  Natur så vel som bilar og vasspumper har sjel og overgangane mellom normalitet og galskap er glidande. At det er sider ved forteljarstilen til Latife Tekin som minner om Hamsun er kanskje ikkje så opplagt. Men båe skildrar livet til personar som lever på rånda av samfunnet.  Båe skildrar personar som er i intens dialog med naturen og båe let den kreative galskapen spele ei viktig rolle i forteljingane. Samstundes nyttar båe det komiske når dei skildrar personar og situasjonar. Huvat sine påfunn står ikkje attende for Hartvigsen sine og om personane er ein smule narraktige, vert vi likevel glade i dei. At Latife Tekin er ein stor forfattar går eg ut frå at alle har skjøna at eg meiner..

English: Latife Tekin´s narrative style is compared to the magic realism used by many Latin American writers. She mixes dream and reality;  nature as well as cars and water pumps have souls, and the passage from normality to madness is diffuse.  But her narrative style can be compared to  Hamsun´s as well.  Both of them describe characters living on the fringes of society,  both describe characters in intense dialogue with nature, and both let creative madness play an important part in their stories.  Both of them use dramatic irony when describing characters and situations. Huvat´s antics are not to be outwitted by Hartvigsen´s, and vice versa.  I imagine you all understand that I find Latife Tekin a great author. 

Lay, Lady, Lay av Bob Dylan

Lay, lady, lay, lay across my big brass bed

Lay, lady, lay, across my big brass bed

Whatever colors you have in your mind

I’ll show them to you and you’ll see them shine

Simple thoughts on economy and what not

Simple thoughts on economy and what not

The world today is far from simple and nor easy to understand. What is apparent is that social class or money is the fundament for political and military power in many parts of the world. Even in our small pond positions in society seem to be hereditary and you inherit most, both socially and economically, if you are born in the Oslo area. If you have something interesting to contribute, it´s quite OK to be from another, more exotic part of the country. However, you ought then to settle down in the central region, or you are in danger of being defined as something special, something strange, something exotic, never to be taken heed of.

Sortland kunstforening

Styremøte 11.06.2012

11/12: Godkjenning av sakliste
12/12: Godkjenning av refrat fra styremøte 21.05.2012

12/12: Referatsaker

William Shakespeare

Just to mention it. William Shakespeare is not only in the garden. I have his complete works in the house as well. Therefore I couldn´t resist the rose. And I´m born in Hattfjelldal! I suppose that explains a lot about my shopping spree.

På leit etter stilig layout

Det å finne god organisering av innhald og dessutan estetisk layout er ikkje alltid lett.  Eg er difor i ei fase der eg prøvar ut ymse måtar å legge ut nytt stoff.  Frå no av kjem eg til å nytte meg av sider og innlegga vert systematiserte etter fanene: Litteratur, Poesi, Politikk og samfunn, Kvardagen, Kunstforeninga.
Under start legg eg korte meldingar om kva som er nytt.

English: To find a good way to organize the content of pages and at the same time keep it simple, isn´t always easy. From today I will use pages and the content will be published under the respective headings:
Start, Litteratur, Poesi, Samfunn og politikk, Kvardagen, Kunstforeninga.


You find brief information under the heading Start about "what´s new" on the pages.

Sumaren kjem kanskje...

Det er lov å vone, iallfall har eg teke sjansen på å kjøpe Hattfjelldalsrose, William Shakespearerose, rhododendrum og nokre andre plantar som kan pynte opp i blomebedet.  Det har vore nokre dagar med betre ver og så snart nordlendigen ser litt til sola, vert han med ein gong fortulla og trur at alt veks må vite. Var på vitjing hos Kari på Bjarkøy og då måtte vi innom gartneria på Grytøy for å finne plantar til hagane våre. Det skal bli spanande å sjå om dei trivs på Sortland.

English: The coming of summer is overdue, but hope for the better is still alive. I have taken the chance on buying the roses of Hattfjelldal and William Shakespeare, rhododendron and sundry other plants to put in the garden. We have had some days of reasonably fine weather, and as soon as the Northerners sees the sun, we go quite crazy and think everything will grow. Visited my friend Kari on the island Bjarkøy, and the we went for a shopping spree at the plant nurseries at Grytøya, another island. It´s exciting to see if they will find my garden a place to grow.

Lesarar av sida: Som dagane går...

Det er interessant å sjå kor lesarane kjem frå.  Tala i rekkja til høgre viser kor mange klikk det har vore på sida. Tala er frå den dagen sida vart oppretta i første del av mai.  Klikka frå Spania, Japan og Saudi-Arabia har nok vore tilfeldige. Dei øvrige  trur eg er klikk av folk som vil sjå på sida. NB. Det er ingen opplysningar om kven desse er!

English: It is interesting to see what countries the readers come from. The numbers in the column to the right tell how many people have visited the page. The numbers are accumulated from day one in the beginning of May. The visitors from Spain, Japan and Saudi-Arabia are probably random. The others are probably people visiting because they want to check the content on the page. PS. There is no information about who the visitors are.

Norge 357 USA 145 Russland 59 Storbritannia 4 Tyskland 3 Polen 3 Tyrkia 2 Spania 1 Japan 1 Saudi-Arabia 1