Latife Tekin og statistikk

Bloggen har ein funksjon som heiter statistikk. Han viser sidene som vert vitja oftast. Latife Tekin leiar så absolutt, og det er eg jo svært glad for. Så difor publiserer eg ein liten sekvens frå boka som er både dramatisk og poetisk. Hundesnøen er den første snøen som kjem om hausten i store flak og Dirmit er jenta som er sentral i denne historia:

English: The blog has a funcion that shows how many persons visit the page. Latife Tekin is absolutely the leading lady which delights me enormously. I therefore publish another small sequence from the novel that is dramatic and poetic at the same time.  The dog snow is the first snow coming, in big flakes.  Dirmit, the young girl, is a central character in the novel.  Remember, the novel is already translated into English: "Dear Shameless Death"

"Men for annakvart steg ho tok, la hundesnøen seg som eit kvitt slør framfor henne. Han stoppa henne og spurte kvifor ho ikkje var glad over at det snødde. Dirmit fortalte alt om det som hadde hendt kvelden før. 'Kom med meg,' befalte snøen og kvervla sint omkring. Så tok han Dirmit i handa og leidde henne nedover ei lang, lang gate kanta med tre. Dirmit såg ei folkemengd som heldt hendene sine høgt, og ropte medan dei marsjerte i tog. Full av undring snudde ho seg til snøen. Snøen slapp handa hennes og forklarte at ho kunne kvitte seg med uroa si ved å blande seg med folkehopen og rope det ho var god for. Til å byrje med nøla Dirmit å bli med i ei mengd som opna munnane og skaka armane i slikt raseri. Men ute av stand til å temje lysta til å rope, slutta ho seg til ei av rekkene. Då ho såg seg rundt på alle folka som ropte, slo det henne at ho kjente ingen der. Mykje seinare vart ho overraska over å sjå ein av lærarane som aldri smilte og som alltid heldt seg for seg sjølv i pausane, midt i flokken. Med eit fekk ho lyst til å springe opp til han og finne ut kor og kvifor dei marsjerte, men var redd fordi ho hadde vorte med folkemengda i staden for å gå på skulen. I staden greip ho tak i armen til ein gut på sin eigen alder som marsjerte ved sida av henne. Ho spurte han kva dei ropte og kvar dei var på veg. 'For lærarane,' var alt ho kunne oppfatte, då resten av det guten sa, vart borte i brølet frå folkehopen.

Ny tag eller etikett - POESI/POETRY

Så har eg lagt til ein ny tag/etikett, poesi/poetry, som eg kanskje kjem til å bruke ein del framover. 

"Lay Lady Lay" av Bob Dylan og omsett til norsk

Lay, lady, lay, lay across my big brass bed

Lay, lady, lay, across my big brass bed

Whatever colors you have in your mind

I’ll show them to you and you’ll see them shine

Lay, lady, lay, lay across my big brass bed

Stay, lady, stay, stay with your man awhile

Until the break of day, let me see you make him smile

His clothes are dirty but his hands are clean

And you’re the best thing that he’s ever seen

Stay, lady, stay, stay with your man awhile

Why wait any longer for the world to begin

You can have your cake and eat it too

Why wait any longer for the one you love

When he’s standing in front of you

Lay, lady, lay, lay across my big brass bed

Stay, lady, stay, stay while the night is still ahead

I long to see you in the morning light

I long to reach for you in the night

Stay, lady, stay, stay while the night is still ahead

Himmelsenga

Legg, jente legg, deg i himmelsenga mi

Legg, jente legg, deg i himmelsenga mi

Ta fram kvar farge frå tankeverda di

Så skal eg vise deg kor dei kan skine

Legg, jente legg, deg i himmelsenga mi

Earthlings reading "Som dagane går..."

Sidevisninger etter land for: http://somdaganegaar.blogspot.com Norge 109 USA 43 Tyrkia 2 Spania 1 Japan 1 Saudi-Arabia 1

Nettsida til Sortland kunstforening

Styret i kunstforeninga vedtok å opprette nettside. Ho vert bygd opp etter malen til Norske kunstforeniger og skal først og fremst vere bindelekken mellom medlemane og kunstforeninga. Men vi vonar at det også vert ein nettstad for alle som tykkjer det er viktig med kunst. Det tek litt tid før adressa til Sortland kunstforening er aktiv, men eg legg ut lenke så snart eg får melding om at ho er på plass.

På jakt etter forlag som vil satse på Latife Tekin

Så vonar eg at riktig mange les første kapittelet av romanen til Latife. Det er mykje i teksten det skal jobbast vidare med, men trur det er nok for å få eit inntrykk av forteljaren Latife... Dersom du likar teksten vil eg sette pris på om du kryssar av i ein av boksane på hovudsida.   Kryss av, kryss av!

Kjære skamlause død av Latife Tekin

Huvat Aktas reiste eit heilt døgn og avslutta ferda ved middagsleite ved saugjerdet nær landsbyen Alacüvek. Denne gongen hadde han ein knallblå buss med seg. Bussen hadde fått eit lag med støv på vegen, men glinsa framleis som ein spegel i den nådelause sola.

Landsbyfolket vart først heilt fælne over denne utanlandske skabelonen dei aldri før hadde sett maken til. Men nett som dei var mest forvitne og nokre bles bøner både til venstre og høgre, eller vart så fælne at dei mest gjorde i buksa, drista nokre få seg til å stryke bussen varleg over lakken. Huvat Aktas kjende ei barnleg glede over verknaden synet hadde på landsbyfolket og brydde seg slett ikkje om at dei ikkje la merke til at han sto der i røykfarga dress og filthatt. Han fekk hjelp av sjåføren til å gå laus på ei lang forklaring om bussen med alle fordelane han hadde. Han opna bagasjerommet for å vise fram innsida og løfta panseret slik at dei i tur kunne inspisere motoren. Men bortsett frå nokre få dristige sjeler, for det meste ungar, avslo dei fleste landsbybuarane å setje sin fot i bussen.

Før den tid hadde folk i Alacüvek ikkje reist noko serleg, ikke ein gong på eselryggen. Dei for berre korte turar frå landsbyen. Skulle dei til byen, som dei sjeldan drog til når sant skal seiast, måtte dei finne på mangt eit knep for å korte den lange vegen. Så snart dei kom ut or landsbyen sette dei på sprang som om ville oksar jaga dei over stokk og stein. Med ein gong dei kjende seg utslitne tok dei opp ei bør av steinar på ryggen og slepte seg i veg medan dei pusta og pesa. Deretter kasta dei steinane og kjende seg lett som ein fugl der dei tråva i full fart igjen. Så då dei såg bussen første gongen, greidde dei ikkje å late som om dei ikke var redde. Men, med ein gong dei hadde prøvd kor lettvint det var med bussen, skjøna dei kor trøyttande og fånyttes det var å gå til fots. Frå då av byrja dei å ta bussen både til markene, til vingardane og til og med til saugjerdet.

Translating Latife Tekin into Norwegian

And then I must confess that the big project this winter has been translating Dear Shameless Death, written by Latife Tekin, from English to Norwegian. Latife Tekin is Turkish, and I was acquainted with the author when visiting Saliha Paker in Turkey last autumn. I had three magic weeks there, the first in Istanbul, the second in Cunda and the third in Bodrum and then back to Istanbul. The two first weeks Anna from Cambridge was there too, the third week Saliha and I made up the team. In Bodrum we visited Latife Tekin who runs Gümüslük Akademis, a haven for poetry, philosophy and fine arts. Those of you who are interested in learning more about this place can visit: www.gumugslukakademisi.org/ 

Translating novels is not an activity I have indulged in as an adult. I have however written quite a lot of prose. but in Bokmaal, (the most common version of Norwegian). However, it didn´t work at all till iI suddenly realized that Latife demanded to be translated into Nynorsk, the more poetic and traditional version of Norwegian. Then she just poured over into the Norwegian language. It was a strange and magic time, seeing Latife´s universe unravel. 

Now it is time finding a publishing house and I must admit it´s not magic at all!

Vår/Spring

Tja, kva skal ein seie? Det haglar, regnar og sluddar om kvarandre. Er dette vår? Iskald vind og sletts ikkje utever. Men sumar vert det nok, eingong...                                                               

What´s to be said? A mixture of rain, hail, and sleet. Is this spring? Ice cold wind. Not outdoor weather at all. But summer surely comes, one day...

Sortland kunstforening

Mandag kveld, 21. mai,  skal det nye styret ha sitt første styremøte. Saker som skal diskuterast er:

01/12: Konstituering
/fordeling av oppgaver

02/12: Orenteringssaker


a) Oppfylging av utstillingar


b) Orienteringsmøte om Kulturfabrikken

03/12: Aktivitetsplan for styret i SKF 2012, 

04/12: Oppdatering av medlemslista
,
05/12: Oppfylging av Kunstnerhuset


06/12: Statistikk

07/12: Etablering av nettside for Sortland kunstforening

08/12: Kontakt med medlemane – e-post, telefon, brev – Korleis  få info til alle?

09/12: Månadsbildet (MB)

10/12: Saker til neste møte
11/12: Eventuelt

Simple thoughts on economy and what not...

The world today is far from simple and nor easy to understand. What is apparent is that social class or money is the fundament for political and military power in many parts of the world. Even in our small pond positions in society seem to be hereditary and you inherit most, both socially and economically, if you are born in the Oslo area. If you have something interesting to contribute, it´s quite OK to be from another, more exotic part of the country. However, you ought then to settle down in the central region, or you are in danger of being defined as something special, something strange, something exotic, never to be taken heed of.


Scandinavia is at the very top of the affluent societies, where more and more time is invested in creating a fasade of ourselves. In the most extreme cases the very creation of our lives becomes a full time job and the brand must be sold in every channel. Names will not be mentioned, but we all know someone. A beautiful ass in a daily is an example of this phenomena - an empty and sad struggle to be sure.


But we are not alone to live good lives. We are all together outclassed and in some connections not worth to be paid attention to at all. We all know about the development in the USA where wealth is being accumulated by a tiny group of people. Then it´s no big deal if production is moved to so called low cost countries. Ironically it appears that these economies are emerging.  However, they are dependent on selling goods to former industrial countries that are losing purchasing power. Behind, the capitalists are waiting patiently for politicians to to brave the way for risky obstacles. When the coast is cleared, the sharks once more appear. Before we know it, the sale of shares is in fool swing on the stock exchanges in New York, London, and Tokyo. 


So, what can be done to get rid of the economic collapses happening at regular intervals? Perhaps I will write about this another time. 

Kvardagstankar om økonomi og slikt

Verda i dag er langt frå enkel og arbeidet med å forstå kva som går føre seg, er heller ikkje lett. Det som er tydeleg er at sosial klasse og pengar er grunnlaget for politisk og militær makt i mange delar av verda. Sjølv i vår vesle andedam ser det ut for at posisjon i samfunnet går i arv og du arvar mest, både av sosial og økonomisk kapital dersom du bur i Oslo. Har du noko å fare med må du gjerne vere frå meir eksotiske delar av landet. Men då må du helst slå deg ned i sentrale strøk, elles vert du lett definert som noko spesielt, noko framandt, noko eksotisk, men aldri noko å ta omsyn til.

I Skandinavia er vi på toppen av velstandspyramiden og meir og meir av tida vår går til å kreere bilete av oss sjølve. I dei mest ekstreme høva vert kreeringa av eigne liv til ein jobb der eg vert sjølve merkevaren som skal promoverast i alle kanalar. Namn skal ikkje nemnast, men vi veit alle om nokon. Sprettrumpe i Dagbladet er til dømes eit utslag av dette fenomenet.

Så vert det heile heller stusseleg når vi tek inn over oss kor tomt dette strevet er.

Men å leve godt er vi ikkje åleine om. Ja i einskilde samanhengar vert vi heilt utklassa og ikke til å rekne med. Vi kjenner til utviklinga i USA der rikdomen er i ferd med å samlast på svært få hender. Då bryr ein seg ikkje om at produksjon av varer vert flytta ut av landet til så kalla lågkostland. Og ironisk nok ser det ut for at desse økonomiane er på full fart framover, samstundes som dei vert meir og meir avhengig av å selje varer til dei gamle industrilanda som no er i ferd med å miste kjøpekrafta. Bak det heile ligg  kapitalistane og ventar på at politisk nivå skal rydde unna alt som gjev utsikter til tap or vegen. Når så skjer, dukkar dei opp att og før vi får snudd oss, er ulveflokken igang med å skru opp salet av aksjar på børsane i New York, London og Tokio.

Så kva kan gjerast for å bli kvitt desse økonomiske kollapsane som kjem med reglemessige mellomrom?  Kanskje skriv eg meir om dette ein annan gong.

My Road to the Middle East

My road to the Middle East has been through Greece and Turkey even if these countries never have been part of the region in the strict sense of the word. But Turkey used to be a major power in the area and controlled Northern Africa,  and most of the Balkans. At one point they even threatened the Austrian Empire.

Detail from Hagia Sofia

Greece and Turkey have a difficult past. They used to live side by side on the coast of Asia Minor, in the islands and in the towns. After WWI the Greek and the Turkish population were interchanged between the two nations - a harrowing experience for many families.

Turkey has the same borders today as in the 1920s. In the same period there were conflicts with the Armenians and Turkey is today accused by the Armenians for genocide. (Cp. the debate in the French National Assembly)

The history of Tukey is complex and today the relation to the Kurdish minority is difficult. 

Thanks to my friends from these two countries I have learnt a lot about the region, and also developed an ardent interest for what is going on in the Middle East. Luckily I discovered Al Jazeera English  at the same time as the Arab Spring happened. Thanks to them I am able to follow what is happening in this part of the world. A news team of dedicated, intelligent, and well informed journalists.

Bloggfin eller?

Så har bloggen vorte fiffa opp, vonar eg. Endeleg fann eg ut av etikettesystemet. Det kan sikkert verte betre, men funkar i det minste. 

Latife Tekin

My English version is not a translation of all Norwegian texts. I plan to make some translations, particularly of what I write about Latife Tekin. But again, time will show... .

Latife Tekin was born in1957 in the district  of Keyseri  south west of Ankara. Her family lived in a small village, but movet to Istanbul when Latife was just a girl. Latife has written novels and three of these are translated into English. These are: Dear Shameless Death, Tales from the Garbage Hills and Swords of Ice. Dear Shamless Death was the first novel and this was published in 1983. Today Latife is considered as one of the great writers in Turkey and her novels are even more popular than Ohran Pamuk´s, the Nobel Prize Laureate. Nothing is written about her in the Norwegian version Wikipedia, but you find some information in the English version: http://en.wikipedia.org/wiki/Latife_Tekin#Novels



In the 90s she established Gümüslük Akademisi for cultural activities. The Academy consists of a library, seminar rooms, a gallery, and an outdoor amfi theatre  In the garden there are a restaurant,  pond, and cabins for the guests. It´s a twenty minutes walk to the beach.  

Facebook og børs

Og så er facebook vorte børsgigant og den unge gründaren, Zuckerberg, står der i hettegenseren sin og veit knapt kva som har truffe han - milliardær mange gongar over.  Det er litt trist, tykkjer eg, at eit prosjekt som var idealistisk og basert på ein delingsfilosofi, har vorte ein del av haiflokken. No veit vi som brukar fb at vi er ein del av eit kynisk marknadssystem, men kan hende vert det ikkje så store skildnaden. Men eg vurderer seriøst å forlate nettstaden. 

Vegen til Midtausten

Turkey of today is still a complex society with a great variety of social structures. However, the ecconomy is growing strong as well as the democratic institutions. During the Arab Spring Turkey was often referred to as a role model for the countries striving to get rid of long-time dictators. Turkey has supported the democratization processes, but has a difficult role to play towards Syria, with whom they share a long border.

My road to the Middle East has gone through friendship with people from these two countries. For one year of my life I was so fortunate to become friends with people from these two countries. More about this later... .

Tyrkia er i dag eit land som blir sett opp til  av mange land i Midtausten. Under den arabiske våren, vart Tyrkia ofte halde fram som eit føredøme for dei landa som sto midt oppe i demokratiseringsprosessar. Dei har heile tida støtta opp om demokratiseringa, men har ei vanskeleg rolle, ikkje minst  til Syria som dei deler ei lang grense med.

Min veg til Midtausten har gått gjennom venskap med greskarar of tyrkarar. I  eit år av livet mitt var eg så heldig at eg vart kjent med folk frå desse to landa. Desse vil eg introdusere etter kvart som bloggen viklar seg ut.

Detalj frå Hagia Sofia

Blogging - kva er det?

Her er eg, nett heimkomen frå langferd til Trondheim. Attende via Namsos, Søma, Tosbotn og Svenningdal. Omvegen eg aldri har køyrd før og vel verdt ei reise. Når eg får summa meg. kjem eg attende til kva blogging er, fylgj med, fylgj med!

Og der var eg så nokolunde ferdigsumma.  På sjølvaste nasjonaldagen skal eg seie noko om kvifor blogging har noko for seg. Mange av oss brukar facebook og nokre twitter.  Felles for begge desse nettstadene er korte små innlegg. På facebook  heiar folk stort sett på kvarandre. Twitter er, som eg har sagt tidlegare, meir interessant.

Ein blogg kan vere meir personleg, meir spissa og kan utformast tematisk over tid. Kanskje ein meir krevjande sport enn statusoppdatering. Så får vi sjå om eg har langdistanseforma inne?

Kort sagt ei dagbok!

Publisering

Det å omsette er ein ting - det å finne eit forlag som vil publisere, er noko heilt anna. Når eg har utforska alle moglege forlag skal eg fortelje ei historie, men det får vente enn så lenge. Men redaktørar kjem i alle slags utgåver, nett som resten av folket.

Forfattaren Latife Tekin

Latife Tekin er født i 1957 i distriktet Keyseri  sørvest for Ankara. Familien budde i ein liten landsby, men flytta til Istanbul då Latife var omlag 9 år. Latife har skrive fleire romanar og to av desse, Tales from the Garbage Hills og Swords of Ice , er også omsette til engelsk.  Dear Shamless Death var den første romanen ho skreiv og denne vart utgjeven i 1983.  I dag vert Latife rekna som ein av dei store forfattarane i Tyrkia og ho sel faktisk betre enn Ohran Pamuk, nobelprisvinnaren.

På nittitalet etablerte ho Gümüslük Akademisi og der er det støtt kulturaktivitetar.  Akademiet er sett saman av eit biliotek, seminarrom, galleri og amfi. I hagen er det restaurant og rundt hagen ligg hyttene som kursdeltakarar bur i.  Det tar ca 20 minutt å gå ned til badestranda.

Forteljarane frå Al Jazeera English

Al Jazeera English har mange dyktige forteljarar og James Bays er ein av dei beste. Nett no er han i Syria og legg oppdateringar om det som hender som lenker på Twitter. Han rapporterer frå områdane der motstanden er som sterkast.

Frå Sør-Amerika har Al Jazeera fokus på områda der urbefolkninga bur. Dvs i Amazonas, grenseområda mellom Peru, Bolivia og Colombia. Det er reportasjar om utbytting og brutalitet, men også om folk som finn nye måtar å arbeide på for å verne om tradisjonelle samfunn.

I USA har dei studio i Washington med mange program kvar veke der dei tek opp sersynte amerikanske tilhøve. Alan Fisher er ein av favorittane mine, ein stødig og triveleg skotte med ei undrande tilnærming til intervjuobjekta.

Meir om dette seinare.

Latife Tekin og omsetting til norsk

Så må eg fortelje om det store prosjektet denne vinteren som har vore omsetting av Dear Shamless Death, skriven av Latife Tekin, frå engelsk til norsk. Latife Tekin er tyrkisk og eg vart kjent med denne forfattaren då eg vitja Saliha Paker i Tyrkia hausten 2011. Eg hadde tre magiske veker der, den første veka i Istanbul, den andre i Cunda og den tredje i Bodrum og attende til Istandbul. Dei to første vekene var Anna frå Cambridge saman med oss og den tredje veka hadde eg Saliha som reisefylgje.  I Bodrum vitja vi Latife Tekin som driv Gumusluk Akademisi, ein stad for poesi, filosofi og kunst. Dei som har interesse av å bli nærare kjent med denne staden kan sjå på denne lenka: www.gumuslukakademisi.org/


Det å omsette litteratur er ikkje noko eg har brukt tid på i mitt vaksne liv, men eg har skrive mykje sakprosa. Men eg har alltid brukt bokmål. Då eg tok til med omsettinga av Dear Shameless Death, gjekk det ikkje på bokmål. Då eg omsider skjøna at Latife forlanga å kome over i nynorsk språkdrakt, berre rann ho over i norsken. Det var ei merkeleg og magisk tid, der Latifes univers vikla seg ut.

No er tida inne for å få ho publisert hjå eit forlag og det er ikkje så magisk må eg seie.

Freiste og feile

Strevar med å finne ut funksjonane i blogspot, så inntil vidare vil mykje bli hiva rundt på sida. Får vone at  metoden "freiste og feile" gjev resultatar.  Det er einaste måten å finne ut av ting når dataekspertane, som alltid var der på arbeidsplassen min i Nordland fylkeskommune, ikkje lenger er der.

Kva eg kjem til å skrive om i denne bloggen

Oppretting av blogg sit nok langt inne, men no er det på tide å kome i gang. Dei digitale mediene har så mange moglege tilbod og løysingar at vala kjem ikkje av seg sjølv. No har eg i lang tid vore storbrukar av Al Jazeera English og Twitter og desse nettstadene har vore svært viktige for å bli meir kjent med det digitale.

Al Jazeera English:  http://www.aljazeeraenglish.com  er min favorittkanal fordi han har eit alternativt perspektiv på nyhende og rapporterer frå land og regionar som ikkje får så stor plass i heimlege kanalar og aviser. I tillegg har dei glitrande reportarar som står til truande. I denne bloggen vil eg freiste å fortlje litt frå det eg høyrer og ser på denne nettstaden.

Twitter: http://twitter.com er ein fantastisk nettstad fordi han er så tett på sann tid. Det er berre ein liten augneblink og vips er det nokon som fortel om kva som skjer der og då. Problemet er å skilje mellom skit og kanel. For å klare det må ein først bestemme seg for kva ein vil verte oppdatert på. For meg er politkk og samfunn interessant å fylgje med på. Etter kvart vil eg fylgje kunstnarar (Fine Arts). Dette har samanheng med at eg no har teke på meg leiarvervet i Sortland kunstforening.

Men på same tid som Twitter er rask og informativ kan du berre bruke 140 teikn, noko som avgrensar meir inngåande refleksjon. Då kjem bruken av "hash tags" som er teikenet "#" til nytte. Ved å sette #framfor eit ord, brukar du dette teikenet til å sanke meir informasjon om akkurat dette temaet. Nokre gonger finn du ingen ting, medan andre gonger vert du leia vidare til nye nettstader og ny informasjon. Sanneleg ei Sareptas krukke.

Latife Tekin og Tyrkia kjem eg også til å skrive om, men meir om dette i neste innlegg