Latife Tekin og Knut Hamsun

Forteljarstilen til Latife Tekin vert samanlikna med den maigisk realismen nytta av latinamerikanske forfattarar. Dette avdi ho blandar draum og røyndom.  Natur så vel som bilar og vasspumper har sjel og overgangane mellom normalitet og galskap er glidande. At det er sider ved forteljarstilen til Latife Tekin som minner om Hamsun er kanskje ikkje så opplagt. Men båe skildrar livet til personar som lever på rånda av samfunnet.  Båe skildrar personar som er i intens dialog med naturen og båe let den kreative galskapen spele ei viktig rolle i forteljingane. Samstundes nyttar båe det komiske når dei skildrar personar og situasjonar. Huvat sine påfunn står ikkje attende for Hartvigsen sine og om personane er ein smule narraktige, vert vi likevel glade i dei. At Latife Tekin er ein stor forfattar går eg ut frå at alle har skjøna at eg meiner..

English: Latife Tekin´s narrative style is compared to the magic realism used by many Latin American writers. She mixes dream and reality;  nature as well as cars and water pumps have souls, and the passage from normality to madness is diffuse.  But her narrative style can be compared to  Hamsun´s as well.  Both of them describe characters living on the fringes of society,  both describe characters in intense dialogue with nature, and both let creative madness play an important part in their stories.  Both of them use dramatic irony when describing characters and situations. Huvat´s antics are not to be outwitted by Hartvigsen´s, and vice versa.  I imagine you all understand that I find Latife Tekin a great author.